Ja, her er vi for første gang. Dette blir en heidundranes festivitas av en blogg. Hvis du hater å lese om klaging og syting, trykk ALT+F4 (cmd+q på Mac) NÅ. Så til saken; forleden uke var vi ute på byen. Det var selvfølgelig Obama som var missionet vårt. Misson Accomplished. Det var en ære å stå på første rad da Mr. and Mrs Obama vinket fra Grand Hotel. Etter en kvart klokkesirkel (tre timer!) i den bitre kulda viste Obama-ene endelig seg.
Hjemturen ble en ferd uten like. Kaos hersket i byen, og det faktum at vi var der gjorde ikke situasjonen bedre. Bussturen hjem gikk ikke helt som planlagt. Etter å ha tatt et par burgere på MCer'n nede på Aker Brygge, tok vi endelig fatt på veien hjem. Vi gikk opp til Nasjonalteateret for å vente på bussen. Det var ikke så lett som vi trodde. Bussen kom nemlig ALDRI. Det var plassert kjøretøy av strategiske grunner for kontrollering av folkemasser i sentrums gater. Dette var et hinder for oss, siden det hindret bussens ferd til vårt stoppested. Vi er ikke pissed, fordi dette var for beskyttelse av Obamas ve og vel.
For å komme til neste operative bussholdeplass måtte vi ta bena fatt. Etter langt om lenge og lengre enn langt, kom vi oss omsider til neste bussholdeplass. I påfølgende minutter reflekterte vi over situasjonen og konkluderte med at Obama-besøket, grunnet dets viktige sosiopolitiske, økonomiske og kulturelle betydning, måtte komme først. Vi var så heldige at Skøyenbussen gikk til Lysaker. Her måtte vi skifte transportkjøretøy, og tavlen viste 15 min til neste buss.
Bussen kom aldri. Som vi senere innså måtte vår hjemtur foregå til fots. Det var LANGT. Etter en liten stoppert på Rimi på Bekkestua, så ble det å helle litt lesk ned i strupen. De neste 15 km var LANGE. Det var ikke før rundt midnatt at de første av oss kom hjem. Neste dag var det skole. VI VAR PISSED.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar