El segundo: Hovedpunkter innenfor rettferdiggjøring, rettledning og refleksjoner angående politisk ståsted

Opp gjennom årene har flere insidenter påvirket både mitt politiske og kulturelle synspunkt. I forbindelse med dette har jeg startet et intellektuelt puzzlespill med å organisere, systematisere og koordinere mine til tider omfattende lektyrer, anekdoter og fakta som gjennom flere år har vært avgjørende i min persepsjon av verdensbilde i dag, før eller fremtiden. For et utløp for mine til tider skarpe, men samtidig avveiende kommentarer, har jeg retifisert og sagt ja til å delta i denne blogg for fremtidens ve og vel. Jeg håper mine ressonemant kan være til fordel personlig såvel som en rettleder for det samme samfunn vi lever i.

Når det er sagt, vil jeg ikke filosofere over eventuelle feilaktige retninger innenfor dagens politikk, men heller bruke min skarpe penn, mine dristige og kontroversielle meninger innenfor den gjennomsnittliges persons beste velbefinnende. Som en over gjennomsnittlig interessert person blant sosiopolitiske, samt økonomiske spørsmål vil jeg kjempe, det vil si bli ytterst arg over problemstillinger tilknyttet det tidligere nevnte. Jeg vil derfor konsentrere meg om hovedpunkter som jeg finner viktige i den tematiske stil jeg har begynt i. Følgende momenter vil det bli lagt vekt på:

1. Utenrikspolitiske spørsmål spesielt med hensyn til: - Iraq, Afghanistan, USA, Zimbabwe, Kongo, Sør-Afrika, Sierra Leone, Liberia, Tonga, Nauru, Øst-Timor etc.

2. Klimaspørsmål: - USA som verdens undergang, Kina, India, Vesten kontra Østen.

3. Politiske retninger i verdens land: - Sosialistiske stater, Høyrevridde stater, FrP (samt Lars Tangen som skal følgelig slaktes).

Gjennom denne opprettede bloggen vil jeg håpe å få utløp for kommentarer normalt for rettferdige og for kontroversielle blant over halvparten av den norske befolkning.

El primero: Da vi gikk helt hjem fra Oslo

Ja, her er vi for første gang. Dette blir en heidundranes festivitas av en blogg. Hvis du hater å lese om klaging og syting, trykk ALT+F4 (cmd+q på Mac) NÅ. Så til saken; forleden uke var vi ute på byen. Det var selvfølgelig Obama som var missionet vårt. Misson Accomplished. Det var en ære å stå på første rad da Mr. and Mrs Obama vinket fra Grand Hotel. Etter en kvart klokkesirkel (tre timer!) i den bitre kulda viste Obama-ene endelig seg.

Hjemturen ble en ferd uten like. Kaos hersket i byen, og det faktum at vi var der gjorde ikke situasjonen bedre. Bussturen hjem gikk ikke helt som planlagt. Etter å ha tatt et par burgere på MCer'n nede på Aker Brygge, tok vi endelig fatt på veien hjem. Vi gikk opp til Nasjonalteateret for å vente på bussen. Det var ikke så lett som vi trodde. Bussen kom nemlig ALDRI. Det var plassert kjøretøy av strategiske grunner for kontrollering av folkemasser i sentrums gater. Dette var et hinder for oss, siden det hindret bussens ferd til vårt stoppested. Vi er ikke pissed, fordi dette var for beskyttelse av Obamas ve og vel.

For å komme til neste operative bussholdeplass måtte vi ta bena fatt. Etter langt om lenge og lengre enn langt, kom vi oss omsider til neste bussholdeplass. I påfølgende minutter reflekterte vi over situasjonen og konkluderte med at Obama-besøket, grunnet dets viktige sosiopolitiske, økonomiske og kulturelle betydning, måtte komme først. Vi var så heldige at Skøyenbussen gikk til Lysaker. Her måtte vi skifte transportkjøretøy, og tavlen viste 15 min til neste buss.

Bussen kom aldri. Som vi senere innså måtte vår hjemtur foregå til fots. Det var LANGT. Etter en liten stoppert på Rimi på Bekkestua, så ble det å helle litt lesk ned i strupen. De neste 15 km var LANGE. Det var ikke før rundt midnatt at de første av oss kom hjem. Neste dag var det skole. VI VAR PISSED.